Hvis du elsket The Last of Us
Verdens undergang er bare kulisser. Fem serier som skjønner at postapokalypse handler om menneskene som er igjen.
The Last of Us gjorde noe sjangeren sjelden får til: den brydde seg mer om to mennesker i en bil enn om horder av infiserte. Episoden om Bill og Frank, et helt livsløp fortalt i én episode, sa mer om hva serien var enn noen actionsekvens.
Ingen av disse fem har soppzombier. De har influensa, atomvåpen og verre ting, og alle bruker katastrofen som bakteppe for det samme spørsmålet: hva gjør folk med hverandre etterpå?
★ 6.92021En influensa utsletter det meste av menneskeheten i første episode. Tjue år senere følger vi en omreisende teatertrupp som spiller Shakespeare for de overlevende. Det høres pretensiøst ut. I stedet er det den varmeste serien denne sjangeren har, en historie om hva som er verdt å bygge opp igjen. Tidslinjen hopper mye, men du mister aldri tråden.
2.FalloutIMDb 8.32024Lucy har levd hele livet etter atombunkerens regler da hun må opp på overflaten. Der oppe venter en verden som er både brutal og komplett skrudd, og serien ser ingen motsetning i det. Walton Goggins stjeler alt som dusørjegeren uten nese, med to hundre år gammel bitterhet å gjøre opp. At det hele bygger på en spillserie merkes knapt.
3.SiloIMDb 8.12023Ti tusen mennesker bor i en 144 etasjer dyp bunker, og å si høyt at du vil ut er en dødsdom. Rebecca Ferguson spiller ingeniøren som begynner å grave i hvorfor. Der The Last of Us har soppzombier, har Silo bare mennesker, regler og løgner. Det viser seg å være minst like skummelt.
IMDb 7.72021Gus er halvt hjort, oppvokst i skogen med en far som lærte ham å gjemme seg for alt som puster. Han ble født inn i en verden der pandemien og de første dyrebarna kom samtidig, og der folk flest bestemte seg for at barna hadde skylden. Så må han ut av skogen likevel. Dette er den eneste av seriene her du kan se sammen med en tolvåring, uten at den noen gang blir ufarlig.
IMDb 8.12010Sjangerens gamle konge, og ja, den holdt på altfor lenge. Men de tidlige sesongene, der en gruppe fremmede lærer hverandre og de nye reglene å kjenne, er fortsatt intens TV som har tålt tiden. Mitt råd: se helt til du merker at du fortsetter av plikt. Da har du allerede fått det beste den har å gi.
Station Eleven er den som ligner minst og treffer dypest. Og til dem som avskriver alt dette som zombieserier: episoden om Bill og Frank sendte Nick Offerman hjem med en Emmy.